Bakgrunnen for at jeg skrev denne saken i DN om varslingssaken i Equinor, er at jeg bla. fulgte og senere behandlet «Horton-saken» i min phd avhandling som jeg disputerte på i 2016 ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Min phd. avhandling har tittel: Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold, jf. aml. § 2A-1. Med hovedvekt på varsling i aksjeselskap. Mens jeg jobbet med avhandlingen, forsket jeg også en del på korrupsjon. Forfatter: Birthe Marie Eriksen, gruppeleder "Ytringskultur og varsling" Jeg våger å påstå at varsling fremdeles er et umodent tema i Norge. Plasseringen av rettsreglene om varsling i arbeidsmiljøloven bidrar nok til at temaet i for stor grad ufarliggjøres i selskapsrettslig og i forhold til eierstyringsdiskusjonen. I min phd. avhandling etterlyste jeg engasjement for temaet fra det selskapsrettslige miljøet, og jeg stilte også spørsmål om ikke temaet burde få sin plass i NUES’en. Men så langt har dessverre ingen tatt opp den hansken. På denne bakgrunn har det vært gledelig at CORPRT har latt meg få lede en arbeidsgruppe som nettopp gir temaene ytringskultur og varsling den plassen tematikken fortjener. Det er ikke tvil om at denne tematikken kommer til å bli stadig viktigere fremover, ikke minst når EU sitt varslingsdirektiv gjøres til en del av norsk rett. Tenketanken CORPRT utarbeider prinsipper for styrearbeid og eierstyring i SMB-selskapene, men dette var en glitrende anledning til å gjøre en analyse av et stort, norsk selskap som opererer internasjonalt og som er børsnotert på børser i flere land. Eksempelet er etter min mening veldig godt til å visualisere hva varsling reelt handler om. Kunnskap om varsling gir alle styrer og aksjonærer en mulighet til å avdekke, forhindre eller bringe kritikkverdige forhold til opphør så tidlig at man forhindrer kostbare konflikter og skade for noen av de som er berørt av selskapets virksomhet. Det er det som er det sentrale – uavhengig av selskapets størrelse. Men jo større og mer kompleks virksomhet det er tale om, desto flere og større er som regel de risikoforholdene styret og aksjonærene må forvalte. 2024-02-19: Les kronikken i Dagens Næringsliv Varslingsinstituttet på demokratiets alter i Equinor-saken
6 Comments
Siri Skollerud-Blegen
20/2/2024 19:48:35
Et viktig budskap i denne kronikken. Å varsle er å si fra om avvik fra det «som gjelder». Avvik kan representere en vesentlig risiko. Derfor er en velfungerende varslingsordning avgjørende for å få kjennskap til avvik og bidra til å redusere risiko. Varsling er derfor et vesentlig tema for styrer og ledelsen.
Reply
Vidar Top
20/2/2024 21:40:19
Ref "teknikker for å undergrave budbringerens autoritet": Man trenger ikke lete lenge etter dette fenomenet. Dersom styret går i forsvar snarere enn å ta selve varselet (ikke varsleren) på alvor, har man en reell mulighet til å korrigere ukultur i virksomheten. Sakens kjerne, spør du meg.
Reply
21/2/2024 08:19:15
En tankevekkende artikkel. Intern, konstruktiv kritikk er helt nødvendig for at en organisasjon skal kunne utvikle seg.
Reply
Hans-Christian Francke
21/2/2024 21:58:55
Flott innlegg, Birthe Marie!
Reply
Birthe Kåfjord Lange
23/2/2024 13:47:38
Varslingsaker som håndteres dårlig gjør stor skade i organisasjoner. Ikke bare for de direkte involverte men for hele organisasjonen i lang tid etterpå.
Reply
Bjørge Aase
28/2/2024 13:47:32
Varsling er høyaktuelt tema. Støtter at varsling er umodent tema, både når det gjelder bruk av et "varslingsinstitutt" og - kanskje enda mer - hvordan ledelsen tar tak i dette.
Reply
Leave a Reply. |
CORPRTStyrearbeid i SMB ARKIV
November 2024
SAKER
All
|