3. Habilitet i styrearbeidet
I saker med fare for inhabilitet, skal berørte styremedlemmer rådføre seg med det øvrige styret og med styreleder. Om det konkluderes med inhabilitet, skal medlemmet avstå fra å delta i saksforberedelse og i styrets behandling av saken. I vurderingen av habilitet skal styremedlemmer være spesielt oppmerksom i saker der en får informasjon og innsikt som kan brukes til egen og/eller nærståendes vinning. Det samme gjelder i vesentlige saker der en har særinteresser som eier, leverandør, kunde, rådgiver/konsulent eller tilsatt i virksomheten.
(Versjon 1-3: Siste oppdatering 2024-02-02)
Kommentarer
I saker med fare for inhabilitet etter aksjelovene § 6-27 første ledd, har berørte styremedlemmer plikt til å rådføre seg med det øvrige styret og med styreleder. Om det konkluderes med inhabilitet, bør medlemmet avstå fra å delta i saksforberedelse og i styrets behandling av saken i styremøte.
En styresak kan ha mange berøringspunkter så vel eksternt som internt. Den åpenbare og direkte inhabilitet, er når en selv og/eller nærstående nyter godt av en styrebeslutning, og dette går på bekostning av selskapets beste. Men andre, mer indirekte forhold, kan også kan føre i retning av inhabilitet.
Inhabilitet kan være knyttet til et vidt spekter av situasjoner, organisasjoner og personer, og det avgjørende vil være om inhabiliteten fører til en beslutning som ikke er til selskapets beste (man opplever eller oppleves å ha en dobbel agenda). Eksempelvis kan egen tilhørighet til alt fra politikk til religion, nasjonalitet og etnisitet, føre til sympatier og antipatier. Noe som igjen kan føre til at man velger side eller tar avstand på usaklig grunnlag, og dermed ikke jobber for selskapets beste. Det samme kan oppstå ved bånd og lojalitet relatert til egen bakgrunn (hvor en har tatt sin utdanning, eller hvor en har jobbet før), faglig orientering, organisatorisk tilhørighet og medlemskap, og relasjonstiknytning (vennskapsrelasjoner).
Definisjon av nærstående – se aksjeloven § 1-5. Nærstående
Aksjelovene § 6-27 første ledd: Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
En styresak kan ha mange berøringspunkter så vel eksternt som internt. Den åpenbare og direkte inhabilitet, er når en selv og/eller nærstående nyter godt av en styrebeslutning, og dette går på bekostning av selskapets beste. Men andre, mer indirekte forhold, kan også kan føre i retning av inhabilitet.
Inhabilitet kan være knyttet til et vidt spekter av situasjoner, organisasjoner og personer, og det avgjørende vil være om inhabiliteten fører til en beslutning som ikke er til selskapets beste (man opplever eller oppleves å ha en dobbel agenda). Eksempelvis kan egen tilhørighet til alt fra politikk til religion, nasjonalitet og etnisitet, føre til sympatier og antipatier. Noe som igjen kan føre til at man velger side eller tar avstand på usaklig grunnlag, og dermed ikke jobber for selskapets beste. Det samme kan oppstå ved bånd og lojalitet relatert til egen bakgrunn (hvor en har tatt sin utdanning, eller hvor en har jobbet før), faglig orientering, organisatorisk tilhørighet og medlemskap, og relasjonstiknytning (vennskapsrelasjoner).
Definisjon av nærstående – se aksjeloven § 1-5. Nærstående
Aksjelovene § 6-27 første ledd: Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
Referanser
1. Sætermo, H. (2023, mars 3). Inhabilitet for styremedlemmer. Hentet fra https://forretningsjuridisk.no/artikler/m-a-selskapsrett/inhabilitet-for-styremedlemmer/.
2. Digitaliseringsdirektoratet. (2023, desember 31). Praktisk styrearbeid. Hentet fra https://info.altinn.no/starte-og-drive/drive-bedrift/praktisk-styrearbeid/.
3. Lyng, G. S. G. (2024, januar 10). Inhabilitet i styrerommet. Hentet fra https://www.sticos.no/fagstoff/inhabilitet-i-styrerommet.
4. Licht, A. N. (2019). Stakeholder Impartiality: A New Classic Approach for the Objectives of the Corporation. European Corporate Governance Institute-Law Working Paper, (476).
5. Reding, K. R., Sobel, P. J., Anderson, U. L., Head, M. J., Ramamoorti, S., Salamasick, M., & Riddle, C. (2013). Internal Auditing: Assurance & Advisory Services. Institute of Internal Auditors Research Foundation.
6. European Commission, Directorate-General for Migration and Home Affairs, Businesses' attitudes towards corruption in the EU, Publications Office, 2017, https://data.europa.eu/doi/10.2837/486749
2. Digitaliseringsdirektoratet. (2023, desember 31). Praktisk styrearbeid. Hentet fra https://info.altinn.no/starte-og-drive/drive-bedrift/praktisk-styrearbeid/.
3. Lyng, G. S. G. (2024, januar 10). Inhabilitet i styrerommet. Hentet fra https://www.sticos.no/fagstoff/inhabilitet-i-styrerommet.
4. Licht, A. N. (2019). Stakeholder Impartiality: A New Classic Approach for the Objectives of the Corporation. European Corporate Governance Institute-Law Working Paper, (476).
5. Reding, K. R., Sobel, P. J., Anderson, U. L., Head, M. J., Ramamoorti, S., Salamasick, M., & Riddle, C. (2013). Internal Auditing: Assurance & Advisory Services. Institute of Internal Auditors Research Foundation.
6. European Commission, Directorate-General for Migration and Home Affairs, Businesses' attitudes towards corruption in the EU, Publications Office, 2017, https://data.europa.eu/doi/10.2837/486749
Forvaltningsansvarlig faggruppe
Damman, Stein
Hines, Maj (leder)
Hole, Jan Christian
Jensen, Victor
Lekven, Hilde
Madsen, Camilla Meland
Ramstad, Knut Fredrik
Sandholt, Siri
Skollerud, Siri
Hines, Maj (leder)
Hole, Jan Christian
Jensen, Victor
Lekven, Hilde
Madsen, Camilla Meland
Ramstad, Knut Fredrik
Sandholt, Siri
Skollerud, Siri
