![]() E. Vidar Top Leder, CORPRT Statistisk sentralbyrå melder at gjeldsveksten i Norge igjen har passert fire prosent. Tolv-måneders-veksten i samlet gjeld økte fra 3,8 til 4,1 prosent i april, den høyeste siden september i fjor. SMB-virksomheter bør forholde seg strategisk i forhold til denne utviklingen. Husholdningenes gjeld vokser jevnt og trutt, og utgjør nå omtrent 60 prosent av all gjeld i økonomien. Når stadig flere privatpersoner belåner seg tyngre, er det ikke bare et uttrykk for kjøpekraft, men også press. Renteutgiftene har bitt seg fast på et nivå som for mange begynner å utfordre det daglige forbruket. For SMB-er som selger varer og tjenester til privatmarkedet, er dette en tid hvor man må regne med mer prissensitiv atferd, flere ubesluttsomme kunder, og potensielt en svakere etterspørselskurve, selv om aktiviteten i samfunnet holder seg oppe på overflaten. Samtidig øker kommunenes gjeld med hele 7,4 prosent, langt over resten av økonomien. Det er grunn til å spørre hvor bærekraftig denne utviklingen er. Kommunesektoren er allerede presset av demografi, økte kostnader og økte renter, og mange SMB-er har lært på den harde måten at uforutsigbar offentlig etterspørsel ikke alltid er et sikkert marked. Risikoen ligger i at offentlige prosjekter bremser opp like raskt som de ble startet. Men kanskje det mest alvorlige signalet i SSBs tall er økningen i gjeld blant norske bedrifter. Gjeldsveksten har steget fra 2,2 til 2,7 prosent på én måned. Det kan tolkes som at flere SMB-er nå må låne for å dekke driftskostnader de før klarte med egenkapital. Risikoen for likviditetsskvis øker i møte med små marginer, svingende etterspørsel og lengre betalingstider. For mange SMB-er kan dette være starten på en avhengighet av kreditt som tærer på fremtidig handlekraft. Det er her styrene spiller en kritisk rolle. I usikre tider bør styret stille tøffe spørsmål: Er gjeldsopptaket strategisk eller defensivt? Har vi testet robustheten vår i ulike scenarioer? Hva gjør vi om renten ikke går ned, eller om den stiger igjen? Mange styrer har i praksis blitt passive tilskuere til finansielle valg de ikke fullt ut forstår eller følger opp. I en økonomi der samlet gjeld igjen akselererer, er det ikke de modigste, men de mest våkne og ansvarlige styrene som vil sikre virksomhetenes fremtid. Spørsmålet SMB-styrene bør stille nå er kanskje ikke "hvordan kan vi vokse raskere?" men minst også dette: "Hvordan kan vi vokse uten å bli avhengige av gjeld?" Svaret på det spørsmålet vil i økende grad skille klinten fra hveten i årene som kommer.
4 kommentarer
Viktor Jensen
27/5/2025 11:19:29
Jeg tenker at dette er en veldig viktig betraktning. Det som dette bør trigge i styrene, er bedriftens egen kostnadseffektivitet, produktivitet og likviditet.
Svare
Vidar Top
27/5/2025 18:24:46
Takk for viktig kommentar, Viktor. Fokus på kjernevirksomhet er viktig. I tillegg bør man opprettholde robust kapitalstruktur. Ved å unngå avhengighet av gjeld, kan SMB-er bedre håndtere uforutsette endringer i markedet og sikre langsiktig bærekraft.
Svare
knut Fredrik Ramstad
27/5/2025 11:19:59
Gjeld kan gi kortsiktig handlingsrom, men løser ikke de grunnleggende utfordringene med produktets eller tjenestens attraktivitet. I et presset marked må SMB-er heller spørre seg: Hvorfor skal kunden velge oss – nå og fremover?
Svare
Vidar Top
27/5/2025 18:31:47
Takk for dine refleksjoner, Knut Fredrik. Du får frem et sentralt poeng: gjeld gir midlertidig fleksibilitet, men løser ikke fundamentale utfordringer.
Svare
Legg igjen et svar. |
Styrearbeid i SMB
TEMA
Alle
Spaltister, kommentator og kronikkforfattere
Blix, Arne Peder Eriksen, Birthe Five, Hedda Foss Fossheim, Lena Jensen, Victor Lindberg, Svein Lyngaas, Per Morten Nordmo, Snorre Romen, Tom Settevik, Ole Morten Sexe, Grete Solberg, Frode Top, Vidar Ulstein, Kjersti Vannebo, Jeanette Vindenes, Knut ARKIV
juni 2025
|