Norske styrer må forberede seg på uro – ikke vente på krisen

Tom Romen
Strategisk rådgiver
Faggruppe: Digital sikkerhet
​Faggruppe: Dialog/samspill

 

Norges Bank mener det er økt risiko for uro og tilbakeslag som kan svekke finansiell stabilitet. I rapporten «Finansiell stabilitet 2025 – 1. halvår» (Norges Bank, 2025), skriver de at usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen er større enn normalt. Likevel vurderes det norske finansielle systemet som robust, og det understrekes at norske banker er solide, og at de har likviditets- og kapitalbuffere som gjør at de kan tåle betydelig tap og uro i finansmarkedene. Men at norske banker anses solide; betyr ikke nødvendigvis at små og mellomstore bedrifter (SMB'er) er det – dette pålegger norske styrer et økt ansvar.

Hvordan kan uroen påvirke SMBer?
Mange styrer i SMB tror at finansiell ustabilitet gjelder andre. Det gjør den ikke. Norges Bank viser i sin rapport hvordan makroøkonomi, markedslikviditet, renteendringer og geopolitikk slår ned lokalt – også i din bransje, i ditt marked, og i ditt regnskap.

Høy gjeld i mange husholdninger er en viktig sårbarhet i det norske finansielle systemet. Det samme gjelder Bankenes høye eksponering mot næringseiendom. Begge deler kan treffe SMBer med stor kraft. Høy gjeld gjør husholdningssektoren sårbar for renteøkninger og bortfall av inntekt, noe som kan ramme kjøpekraften. SMBer med egen eiendom, leiekontrakter eller gjeld knyttet til eiendomsutvikling risikerer rentehopp eller fall i eiendomsverdier. Indirekte risiko må heller ikke undervurderes. SMBer påvirkes av uroen i kapitalmarkedet. Norges Bank beskriver i sin rapport hvordan likviditetsproblemer i OMF-markedet kan smitte «til hele kredittmarkedet», noe som kan ramme både investorer og kunders kjøpekraft.

Norges Bank understreker at «tapene kan bli betydelig høyere enn det som anslås». Alt dette i en tid hvor markedet allerede er preget av hyppige endringer, rask teknologiutvikling, økt cybertrussel og stadig økende grad av kompleksitet.

Hva betyr dette for norske styrer i praksis?
Nancy Klein, en kjent coachingskikkelse innen agil ledelse, sier det så treffende: «Kvaliteten på arbeidet du gjør avhenger av kvaliteten på tenkingen du gjør først». Dagens uro og komplekse markedssituasjon krever at norske styrer evner å ta omverdenen innover seg i både økonomisk og strategisk planlegging.

Først og fremst bør styret revurdere finansieringsstrategien. Markedsbevegelser kan på sikt gjøre det vanskelig for bedrifter å hente ny markedsfinansiering. Styrer bør sikre alternative kilder til finansiering og kartlegge likviditetsrisiko. Gjennom 20 år som leder av SMBer, har jeg mang en gang erfart at virksomheter undervurderer betydningen av likviditeten i virksomheten. I gode tider er det lett å bli overmodig eller overdrevent selvsikker, noe som kan medføre overforbruk eller ukritiske investeringer som binder opp kapitalen og gjør en mer sårbar for utfordrende tider. Det er i gode tider man bør sikre kontantstrømmen og god likviditet, gjennom oppspart egenkapital eller trekk- eller bankfasiliteter – før den beskrivende usikkerheten blir til realitet.

Spesielt viktig er dette i dagens marked hvor endringer skjer raskt. God likviditet tilrettelegger for økt smidighet og evne til å imøtekomme raskt endrede rammebetingelser. Tidligere så man kanskje på en god strategiplan som en forutsetning for forsvarlig økonomisk drift. I dag er jeg mer tilbøyelig til å si at god økonomistyring gjør en i stand til å møte de strategiske endringene som er nødvendige for å holde seg konkurransedyktig i en stadig mer dynamisk og kompleks markedssituasjon. Følgelig er dette variabler som er gjensidig avhengig av hverandre, men relasjonen mellom dem kan sies å være endret som følge av uroen vi i dag står ovenfor. I så måte kan man si at god likviditet er kilde til konkurransekraft i langt større grad enn tidligere for små og mellomstore bedrifter.

Tidligere anså man det å være «langt fremme i skoa» som risikovillighet. I dag er risikoen langt høyere dersom man «sitter stille i båten». Dette krever et aktivt styre som både fungerer som en premissgiver på vegne av eierne og som en strategisk medspiller for ledelsen. Beredskap er styring, ikke frykt. Beredskap handler om aktiv styredialog, løpende risikovurderinger, scenariotenkning og en plan for økonomisk stress. En scenarioplan for hvordan selskapet møter økte renter, fall i etterspørsel eller dyrere kapital bør være på styrets agenda. Norges Bank påpeker at «i møte med forhøyet usikkerhet er det viktig å opprettholde motstandskraften». I SMB'er kan
et ansvarlig og proaktivt styre være selve motstandskraften.


Kilder:

Norges Bank. (2025, 20. mai). Finansiell stabilitet 2025 – 1. halvår. https://www.norges-bank.no/aktuelt/publikasjoner/Finansiell-stabilitet---rapport/2025-1/

Stensland, M. (2025, 20. mai). Norges Bank: Økt risiko for uro og tilbakeslag. E24. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/0VdWzJ/norges-bank-oekt-risiko-for-uro-og-tilbakeslag

---