Fra passiv kapital til aktiv verdiskaping

17/9/2025

Kronikk i E24
17. juli kl 09.16
Arne Peder Blix
Internasjonal CEO og teknologientreprenør/CORPRT

Norge har kapital, men mangler kompetent kapital. Skal vi skape fremtidens arbeidsplasser, må Innovasjon Norge gå fra passiv finansiering til aktivt partnerskap.

Den nye regjeringen arver Norges største utfordring på flere tiår: Å bygge fremtidens arbeidsplasser og sikre grunnlaget for velferden når oljeinntektene gradvis svinner. Spørsmålet er ikke lenger bare hvordan vi fordeler verdier – men hvordan vi faktisk skaper dem.

I denne debatten står Innovasjon Norge i sentrum. Ordningen har i mange år bidratt til vekst og utløst privat kapital. Mange bedrifter har lykkes med statlig støtte i ryggen. Likevel ser vi nå at systemet hviler på virkemidler fra forrige århundre: tilskudd, lån og garantier. Det er ikke nok når vi skal konkurrere i et globalt innovasjonskappløp.

Utfordringen: Staten som passiv investor
Når Innovasjon Norge går inn med kapital, skjer det i stor grad som en passiv eier. Penger uten operasjonell kompetanse, nettverk eller risikoforståelse som matcher gründernes realiteter. Offentlig ansatte kan mye om forvaltning, men de har sjelden erfaring fra å bygge og skalere selskaper internasjonalt.

Samtidig forventer staten både direkte avkastning på investeringene og indirekte gevinst i form av skatteinntekter og arbeidsplasser. Gründerne opplever dette ofte som et «dobbelttrekk» – de gir fra seg eierskap, og de beskattes hardt når verdiene skapes.

Resultatet er at Norge mangler det som virkelig driver frem suksessrike oppstartsmiljøer globalt: kompetent kapital. Kapital som ikke bare skriver sjekker, men aktivt bidrar til å skape verdien.

Løsningen: Performance Partners – statens operating model
Her kan Norge lære av private equity og internasjonale innovasjonsmyndigheter. Private fond har innført operating partners – erfarne ledere og gründere som går inn og bygger selskapene sammen med entreprenørene.

Vi foreslår at Innovasjon Norge tar et lignende grep og etablerer et Performance Partners Network:

Tidligere gründere, salgsledere og skaleringsspesialister følger 3–5 selskaper hver over 2–4 år.
De fungerer som interim-CxO, strategiske rådgivere og døråpnere.
Statlig kapital kobles direkte til Performance Partner-engasjement – uten aktiv oppfølging, ingen statlig investering.
Statens eierandel trappes ned over tid, mens private og partnere øker sin andel i takt med at risiko reduseres og verdien øker.

På denne måten går staten fra å være en passiv kapitalist til å bli en prestasjonspartner. Internasjonale eksempler. Andre land har allerede vist at aktiv statlig kapital kan fungere:

Danmark: Gjennom Vækstfonden (nå Danmarks Eksport- og Investeringsfond) har staten gått fra ren støtte til å være en profesjonell medinvestor. Modellen krever alltid privat kapital i bunn, og kobles til mentorer og bransjenettverk.
Sverige: Almi Invest har lykkes med co.-investment som kun utløses når private investorer deltar. Dette har gitt særlig effekt i regioner utenfor Stockholm.
Singapore: Enterprise Singapore kobler statlig kapital direkte til markedsadgang, internasjonal ekspansjon og teknologi-kommersialisering.
Storbritannia: British Business Bank har skapt et dynamisk oppstartsmiljø gjennom matchingordninger og skatteincentiver som EIS/SEIS.

Veien videre for Norge
En ny modell for Innovasjon Norge bør bygge tettere broer mellom gründere, kapital og kompetanse. Performance Partners kan kombineres med regionale innovasjonshuber, skatteincentiver for private investorer og sterkere nordisk samarbeid.

Prinsippet er enkelt:

Passiv statlig kapital bør begrenses til å gi moderat avkastning (investering + rente).
Aktiv statlig kapital, der Performance Partners bidrar operasjonelt, kan utløse venture-lignende gevinst fordi verdiskapingen faktisk skjer i fellesskap.

Norges utfordring er ikke mangel på penger, men mangel på kompetent kapital. Skal vi lykkes, må Innovasjon Norge transformeres fra en byråkratisk finansieringsinstitusjon til en prestasjonsdrevet partnerskapsorganisasjon. Det betyr:

Performance Partners i stedet for passive saksbehandlere.
Aktiv oppfølging som forutsetning for statlig investering.
Gevinstandel som belønner konkret verdiskaping, ikke bare kapitalinnskudd.

Slik kan staten igjen bli en motor for verdiskaping, ikke som tilskuddsforvalter, men som en ekte partner i å bygge fremtidens arbeidsplasser.

2 kommentarer

CORPRT administrasjon link

23/9/2025 15:50:13

Respons på kronikk
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/63x3GL/mer-enn-passiv-kapital

Tittel: Vi arbeider hver dag med å koble privat og offentlig kapital for å drive fram verdiskaping i hele landet.

Leon Bakkebø
Divisjonsdirektør bank og finansiering, Innovasjon Norge

Vidar Top og Arne Peder Blix i tenketanken Corprt peker på viktige spørsmål og problemstillinger i sin kronikk i E24 forrige uke.

Spesielt behovet for «kompetent kapital» for gründere i tidlig fase, som også innebærer tilgang til risikokapital, er noe vi er helt enige i behovet for. Tilgangen til risikokapital har krympet vesentlig de siste årene, og Norge har også et betydelig mindre risikokapitalmarked enn våre naboer. Dette er noe vi i Innovasjon Norge er bekymret over.

Som en mulig løsning mener kronikkforfatterne at Innovasjon Norge må gå fra passiv finansiering til aktivt kapital. Det er nok et velment råd, men det trenger noen oppklaringer.

Kronikkforfatterne hevder at gründere må gi fra seg eierskap til staten gjennom Innovasjon Norges ordninger. Det er feil. Innovasjon Norge tar ikke eierskap bedrifter i bedriftene vi finansierer. Tvert imot er det et prinsipp at våre lån, tilskudd og garantier skal gjøre det mulig for gründere å beholde mest mulig av egen eierandel, så lenge som mulig. Vi vet at eierskap er avgjørende for motivasjon, kontroll og evnen til å hente privat kapital senere. Derfor er vår rolle å avlaste risiko og utløse investeringer – ikke å kreve eierandeler som reduserer gründernes mulighet til å bygge og eie selskaper.

Våre rådgivere har hørt dette mange ganger fra gründere – viktigheten av å holde på tilstrekkelig med eierandeler som gründer. Derfor lanserte Innovasjon Norge i fjor en digital kursserie om kapitalstrategi for å gjøre de som vil starte noe selv bevisst på å ha en god kapitalstrategi.

Vi kobler kapital og kompetanse
Kronikkforfatterne anbefaler «Performance Partners» – at erfarne ledere og gründere går inn som mentorer og bygger selskapene sammen med entreprenørene. Innovasjon Norge har lenge tilbudt ulike type mentortjenester, for eksempel «skaleringsmentor». Dette er et tilbud for bedrifter med stort potensial for å skalere og som går etter et betydelig marked internasjonalt.

Formålet med tjenesten er å styrke norske bedrifters skalerings- og kommersialiseringskompetanse ved å gi tilskudd som benyttes til en eller flere skaleringsmentorer som hentes eksternt, og ikke fra Innovasjon Norge. Vi bruker eksterne mentorer fordi vi nettopp anerkjenner at ikke alle i det offentlige har erfaring fra å bygge og skalere selskaper internasjonalt, som kronikkforfatterne påpeker. Fra vårt perspektiv, er «skaleringsmentor-tjenesten» svært nærme forslaget fra Top og Blix. Og vi vil fortløpende vurdere utvidelse av denne skaleringsmentorordningen.

I tillegg til skaleringsmentorordningen har Innovasjon Norge et bredt internasjonalt nettverk som vi setter i arbeid for norske bedrifter. Våre kontorer ute i verden fungerer som dører inn til nye markeder: de kobler norske selskaper med potensielle kunder, partnere, mentorer og investorer. Slik får bedriftene tilgang til nettverk, kapital og kompetanse som kan være avgjørende når man skal vokse internasjonalt.

Velger ikke vinnere
Ulike offentlige aktører har ulike roller og forvalter ulike typer kapital. Hvis en og samme aktør kan gå inn både med egenkapital, tilskudd og lån, ville det kunne skape en uheldig dobbeltrolle med incentiver til å «favorisere vinnere». En aktør som først investerer med egenkapital, vil naturlig nok ha en egeninteresse i å sikre at samme selskap senere får lån eller tilskudd. Denne «bukken og havresekken»-situasjonen unngår vi når man deler oppgavene mellom de ulike aktørene i virkemiddelapparatet, som for eksempel Forskningsrådet, Nysnø, Investinor osv. Dette er et bevisst valg fra myndighetene.

Vi setter pris på alle konstruktive innspill til hvordan vi og virkemiddelapparatet for øvrig kan bli bedre, mer effektivt, hvilke oppdrag som fungerer og hvilke som ikke fungerer. Men premisset til kronikkforfatterne er feil. Vi finansierer ikke for å eie, men for å utløse. Kapitalen vi tilfører er aktiv i utviklingen av bedriftene.

Se ogå opprinnelig nyhetsoppslag 4. sep 2025:
https://e24.no/energi-og-klima/i/yEW2zR/innovasjon-norge-slaar-tilbake-mot-listhaug-hold-deg-til-fakta

26/9/2025 12:04:13

Replikk: Fra enkeltordninger til systematisk modell
Av Arne Peder Blix og Vidar Top, TenkeTanken CORPRT

Vi takker Innovasjon Norge for svaret på vår kronikk og er glade for at vi deler en felles bekymring: Norge har for lite risikokapital, og gründere i tidlig fase trenger mer enn penger – de trenger kompetent kapital.

Innovasjon Norge peker på viktige virkemidler de allerede tilbyr, som skaleringsmentorordningen og sitt internasjonale nettverk. Vi ser dette som verdifulle tiltak som har hjulpet mange selskaper. Vårt poeng er likevel at disse ordningene blir for fragmenterte og for små i forhold til utfordringen Norge står i.

Derfor løfter vi frem forslaget om en mer systematisk og forpliktende modell der statlig kapital alltid kobles til eksterne «Performance Partners» – erfarne gründere, ledere og skaleringsspesialister som følger selskaper over tid. Slik kan staten ikke bare redusere risiko, men også bidra aktivt til verdiskapingen.

Forskjellen er vesentlig:
Enkeltordninger er nyttige supplementer, men de gir ujevn dekning og avhenger av midlertidige rammer.

En helhetlig modell gir forutsigbarhet, insentiver og skalerbarhet, slik vi ser i flere naboland.

Vi merker oss at Innovasjon Norge understreker at de ikke tar eierskap i selskaper. Det er et viktig poeng, og det avklarer en mulig misforståelse. Vår hovedkritikk er ikke rettet mot eierskapsmodellen, men mot den manglende systematiske koblingen mellom kapital og kompetanse.

Her er vi egentlig ganske enige: Innovasjon Norge selv erkjenner at deres ansatte ikke alltid har den erfaringen som skal til for å bygge og skalere internasjonale selskaper. Nettopp derfor mener vi at tiden er inne for å gjøre bruken av eksterne mentorer og partnere mer strukturell, større i omfang og knyttet direkte til statlig kapital.

Vi setter pris på at Innovasjon Norge deltar i debatten, og vi håper dette kan bli starten på en bredere diskusjon om hvordan Norge kan ta et større steg: fra gode enkeltordninger til en helhetlig modell for aktiv verdiskaping. Vi stiller gjerne opp i den videre samtalen – både for å dele erfaringer og for å utvikle løsninger i praksis.

Fra passiv kapital til aktiv verdiskaping

Leave a Reply.

TEMA

ARKIV