Kronikk i DN 4. juni 2025, kl 21.00 Arne Peder Blix Teknologientreprenør Faggruppe: Kultur Faggruppe: Strategi I likhet med Jørn Lyseggen har jeg også erfaring med internasjonalt entreprenørskap. Hans innlegg i DN 12. mai om en visjon for Norge i 2040 er inspirerende. Han peker på Singapore og Dubai som forbilder og etterlyser mer langsiktig tenkning. Det er jeg enig i. Men jeg mener at det ikke er staten som skal vise vei. Det er styrene i norske virksomheter som må ta dette ansvaret først. Mange styrer har i praksis overlatt sitt viktigste ansvar til andre. De bruker mye tid på rapporter, sjekklister og risikoanalyser - alt sammen viktig, men ikke nok. Å holde virksomheten på veien er nødvendig. Men det er minst like viktig å vite hvor man skal, hvorfor man skal dit, og hvordan man kommer seg dit. Når Lyseggen etterlyser en stor, nasjonal visjon og viser til Dubai og Singapore, glemmer han en avgjørende kraft: Samspillet mellom styrer som tør å sette kursen, og myndigheter som legger til rette. Det er ikke staten alene som skaper fremtidens verdier, men styrer som tar ansvar for retning, ambisjoner og samfunnsrolle. I arbeidet med Den norske anbefalingen for styrearbeid i små og mellomstore bedrifter, utviklet av Corprt, har vi sett at de beste styrene ikke bare tenker på bunnlinjen. De spør hvorfor virksomheten eksisterer og hvordan de kan bidra til noe mer enn bare profitt. Jeg har selv vært med på å bygge opp flere teknologiselskaper, og har sett hva som skiller de beste styrene fra resten: Sett av tid til strategi, ikke bare kontroll Hvert styremøte bør ha minst ett tema om fremtid og retning, ikke bare tall og rapporter. Ha årlige samlinger med ledelsen for å diskutere mulige veier videre. Følg opp fremdrift på de viktigste satsingene - ikke bare kvartalsresultater. Mål det som virkelig betyr noe Lag målekort som viser utvikling over tid, ikke bare kortsiktige resultater. Knytt belønning til utvikling og verdiskaping, ikke bare kostnadskutt. Vær åpen med eiere og ansatte om hvordan virksomheten utvikler seg. Still de store spørsmålene, både til ledelsen og til dere selv Hvordan støtter beslutningene våre virksomhetens mål? Er investeringene vare i tråd med det vi ønsker å være i fremtiden? Har vi de riktige samarbeidspartnerne for å bidra til samfunnet? Tiden for å vente på at andre skal lede an er over. Visjonen for Norge skapes ikke i statsbudsjettet, men i tusenvis av styrerom. Staten har en viktig rolle, men den er å legge til rette og forsterke, ikke å bestemme alt. Dubai er et spesielt tilfelle, men illustrerer poenget: Det var samspillet mellom sterke styrer og myndigheter som gjorde det mulig å realisere store visjoner. Det samme så vi i Norge under oljealderen. Nå må vi klare det igjen - på nye områder som grønn omstilling, teknologi og tjenester. Mine råd til eiere og politikere:
Som min kollega Jeanette Vannebo nylig skrev: «Både myndigheter og næringsliv må heve blikket.» Det gjelder ikke bare mangfold, men hele styrets rolle i verdiskaping. Mangfold handler om ulike perspektiver, og styrets viktigste oppgave er å tenke bredt, se muligheter og farer, og ta beslutninger som sikrer virksomheten for fremtiden. Dette kan ikke outsources til politikere. NUES-anbefalingen for børsnoterte selskaper sier at god styring «bidrar til størst mulig verdiskaping over tid». Det gjelder i aller høyeste grad også for små og mellomstore bedrifter. Vi må ikke la oss lure av at nye regler eller kvoter løser alt. Det viktigste er at styrene tar det virkelige ansvaret: Å lede virksomheten i riktig retning, med blikket festet på fremtiden. Hvis vi virkelig ønsker et Norge i 2040 som kan konkurrere med Singapore og Dubai, begynner det ikke med en statlig visjon. Det starter med at styrer tar lederskap, og gjør det nå. Kilder: Blix, A. P. (2025, June 4). Styrene må lede an – ikke vente på staten. DN.no. https://www.dn.no/debatt Blix, A. P. (2025, June 5). Styrene må lede an – ikke vente på staten. Dagens Næringsliv, s. 31. Lyseggen, J. (2025, 12. mai). En visjon for Norge i 2040: La oss hente inspirasjon fra Singapore og Dubai. Dagens Næringsliv. https://www.dn.no/innlegg/innovasjon/innovasjon-norge/meltwater/en-visjon-for-norge-i-2040-la-oss-hente-inspirasjon-fra-singapore-og-dubai/2-1-1818011
2 kommentarer
Forfattet av faggruppen: Styrets ansvar for virksomhetens kultur Innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge har vært preget av alvorlige utfordringer og kritikk. Nylig ba foretakstillitsvalgte i helseregionen styret i Helse Midt-Norge om å gå av på grunn av problemene med Helseplattformen. Dette reiser viktige spørsmål om styrets ansvar og rolle i slike omfattende prosjekter.
Styrets undersøkelsesplikt Et sentralt aspekt ved styrearbeid er styrets undersøkelsesplikt. Dette innebærer at styret har ansvar ikke bare for det de vet, men også for det de burde ha visst. I tilfellet med Helseplattformen er det grunn til å stille spørsmål ved om denne plikten er tilstrekkelig ivaretatt. Har styret stilt kritiske spørsmål og krevd grundigere utredninger før implementeringen av et så omfattende system? Kulturens betydning Styrets ansvar for virksomhetens kultur er et ofte oversett, men kritisk element i god virksomhetsstyring. En sunn organisasjonskultur kjennetegnes av åpenhet, kritisk tenkning og villighet til å adressere problemer tidlig. I Helseplattformen-saken ser vi tegn på en kultur der advarselssignaler muligens ikke ble tatt tilstrekkelig på alvor. Manglende risikovurdering: Beslutningen om å implementere Helseplattformen først ved St. Olavs hospital, den største og mest komplekse enheten, kan tyde på en kultur der risiko ikke ble tilstrekkelig vektlagt. En kultur som verdsetter grundig risikovurdering ville sannsynligvis ha valgt en mer gradvis tilnærming. Sviktende kommunikasjon: Problemene som har oppstått tyder på at det kan ha vært manglende kommunikasjon mellom ulike nivåer i organisasjonen. Et styre som aktivt fremmer en åpen kommunikasjonskultur, ville trolig ha fanget opp utfordringene tidligere. Konsekvenser og veien videre Situasjonen med Helseplattformen har, ifølge fagpersonell, ført til alvorlige konsekvenser for pasientsikkerhet, ansattes arbeidsmiljø og økonomisk stabilitet ved sykehusene. Dette understreker viktigheten av at styrer tar sitt ansvar for organisasjonskulturen på alvor. For å gjenopprette tilliten og sikre en vellykket implementering av Helseplattformen, må det prioriteres å bygge en kultur preget av: 1. Villighet til å erkjenne og lære av feil 2. Åpen kommunikasjon på tvers av alle nivåer 3. Proaktiv risikohåndtering 4. Fokus på kontinuerlig forbedring I denne sammenheng viser vi til anbefalingene fra CORPRT (www.corprt.no) , som har som formål at alle virksomheter skal ha en klart definert beste praksis å strekke seg etter på virksomhets- og samfunnskritiske områder basert på erfaring og oppdatert forskning. Anbefalingene advarer om hyppig forsømte områder, inkludert styrets ansvar for virksomhetens kultur. En provoserende tanke Avslutningsvis kan vi stille spørsmålet: Er det på tide å revurdere hele styringsmodellen for store offentlige IT-prosjekter? Kanskje trenger vi en ny tilnærming der styrer sammensettes ikke bare basert på formell kompetanse, men også på evnen til å forme og opprettholde en sunn organisasjonskultur. En kultur der kritiske røster blir hørt, risiko tas på alvor, og der man har mot til å stoppe opp og revurdere når ting går galt. Helseplattformen-saken er en kraftig påminnelse om at styrets ansvar strekker seg langt utover økonomiske resultater. Det handler om å skape en organisasjonskultur som setter pasientsikkerhet, ansattes ve og vel, og samfunnets interesser i sentrum. Kun da kan vi sikre at fremtidige prosjekter av denne størrelsen lykkes. Forutsatt at styret ikke bevisst har ignorert faresignaler, er Helseplattformen-saken et eksempel på "at styret er ansvarlig også for det styret ikke vet". Resultatet er at budsjetter er overskredet, ansatte ikke er hørt og, ifølge fagpersoner, pasienters liv og helse er satt i fare. En bevisst holdning til kultur kunne potensielt ha endret dette utfallet. |
Styrearbeid i SMB
TEMA
Alle
Spaltister, kommentator og kronikkforfattere
Blix, Arne Peder Eriksen, Birthe Five, Hedda Foss Fossheim, Lena Jensen, Victor Lindberg, Svein Lyngaas, Per Morten Nordmo, Snorre Romen, Tom Settevik, Ole Morten Sexe, Grete Solberg, Frode Top, Vidar Ulstein, Kjersti Vannebo, Jeanette Vindenes, Knut ARKIV
februar 2026
|

RSS-feed