Helseplattformen: Når styrets ansvar for kultur svikter

Forfattet av faggruppen:
Styrets ansvar for ​virksomhetens kultur

F.v. Arne Peder Blix, Jeanette Vannebo, Lena J. Fossheim, Kjersti Ulstein, Per Morten Lyngaas, Svein Eystein Lindberg

Innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge har vært preget av alvorlige utfordringer og kritikk. Nylig ba foretakstillitsvalgte i helseregionen styret i Helse Midt-Norge om å gå av på grunn av problemene med Helseplattformen. Dette reiser viktige spørsmål om styrets ansvar og rolle i slike omfattende prosjekter.

Styrets undersøkelsesplikt
Et sentralt aspekt ved styrearbeid er styrets undersøkelsesplikt. Dette innebærer at styret har ansvar ikke bare for det de vet, men også for det de burde ha visst. I tilfellet med Helseplattformen er det grunn til å stille spørsmål ved om denne plikten er tilstrekkelig ivaretatt. Har styret stilt kritiske spørsmål og krevd grundigere utredninger før implementeringen av et så omfattende system?

Kulturens betydning
Styrets ansvar for virksomhetens kultur er et ofte oversett, men kritisk element i god virksomhetsstyring. En sunn organisasjonskultur kjennetegnes av åpenhet, kritisk tenkning og villighet til å adressere problemer tidlig. I Helseplattformen-saken ser vi tegn på en kultur der advarselssignaler muligens ikke ble tatt tilstrekkelig på alvor.

Manglende risikovurdering: Beslutningen om å implementere Helseplattformen først ved St. Olavs hospital, den største og mest komplekse enheten, kan tyde på en kultur der risiko ikke ble tilstrekkelig vektlagt. En kultur som verdsetter grundig risikovurdering ville sannsynligvis ha valgt en mer gradvis tilnærming.

Sviktende kommunikasjon: Problemene som har oppstått tyder på at det kan ha vært manglende kommunikasjon mellom ulike nivåer i organisasjonen. Et styre som aktivt fremmer en åpen kommunikasjonskultur, ville trolig ha fanget opp utfordringene tidligere.

Konsekvenser og veien videre
Situasjonen med Helseplattformen har, ifølge fagpersonell, ført til alvorlige konsekvenser for pasientsikkerhet, ansattes arbeidsmiljø og økonomisk stabilitet ved sykehusene. Dette understreker viktigheten av at styrer tar sitt ansvar for organisasjonskulturen på alvor.

For å gjenopprette tilliten og sikre en vellykket implementering av Helseplattformen, må det prioriteres å bygge en kultur preget av:

1. Villighet til å erkjenne og lære av feil
2. Åpen kommunikasjon på tvers av alle nivåer
3. Proaktiv risikohåndtering
4. Fokus på kontinuerlig forbedring

I denne sammenheng viser vi til anbefalingene fra CORPRT (www.corprt.no) , som har som formål at alle virksomheter skal ha en klart definert beste praksis å strekke seg etter på virksomhets- og samfunnskritiske områder basert på erfaring og oppdatert forskning. Anbefalingene advarer om hyppig forsømte områder, inkludert styrets ansvar for virksomhetens kultur.

En provoserende tanke
Avslutningsvis kan vi stille spørsmålet: Er det på tide å revurdere hele styringsmodellen for store offentlige IT-prosjekter? Kanskje trenger vi en ny tilnærming der styrer sammensettes ikke bare basert på formell kompetanse, men også på evnen til å forme og opprettholde en sunn organisasjonskultur. En kultur der kritiske røster blir hørt, risiko tas på alvor, og der man har mot til å stoppe opp og revurdere når ting går galt.
Helseplattformen-saken er en kraftig påminnelse om at styrets ansvar strekker seg langt utover økonomiske resultater. Det handler om å skape en organisasjonskultur som setter pasientsikkerhet, ansattes ve og vel, og samfunnets interesser i sentrum. Kun da kan vi sikre at fremtidige prosjekter av denne størrelsen lykkes.
Forutsatt at styret ikke bevisst har ignorert faresignaler, er Helseplattformen-saken et eksempel på "at styret er ansvarlig også for det styret ikke vet". Resultatet er at budsjetter er overskredet, ansatte ikke er hørt og, ifølge fagpersoner, pasienters liv og helse er satt i fare. En bevisst holdning til kultur kunne potensielt ha endret dette utfallet.