Svein Eystein Lindberg
Forretningsutvikler
Styremedlem
Faggruppe, Kultur


Når rentene kuttes og valutaen faller, er det ikke bare sentralbanken som må reagere. Små og mellomstore bedrifter med internasjonale forbindelser må forstå hva endringene betyr, og styret må ta grep.

Den norske kronen svekker seg ytterligere, og mange peker på Norges Banks rentekutt som en viktig årsak. For små og mellomstore bedrifter (SMB) med internasjonal eksponering, kan dette få direkte konsekvenser, både positive og negative, dersom bedriften ikke har foretatt noen valutasikring. Styrene i slike selskaper bør nå stille de rette spørsmålene.

Rentekutt gjør investeringer i norske kroner mindre attraktive. Når renten faller, svekkes ofte valutaen fordi utenlandske investorer flytter kapital til markeder med høyere avkastning. Dette gjør at norske kroner får mindre "kjøpekraft" i internasjonale markeder.

Betraktninger for styret på kort sikt
Når renten kuttes og kronen svekkes, bør valutarisiko raskt finne veien til styrebordet. Mange små og mellomstore bedrifter har en større eksponering mot utenlandsk valuta enn de kanskje er klar over. For eksportbedrifter kan en svak krone gi økt konkurransekraft og bedre marginer, fordi inntektene i euro eller dollar vokser målt i norske kroner. For importavhengige selskaper er situasjonen motsatt: kostnadene øker, enten det gjelder råvarer, maskiner, programvarelisenser eller andre inngående tjenester.

Styret har et særlig ansvar for å løfte blikket og be om konkrete analyser av valutarisiko. Finnes det rutiner for valutasikring? Hvilken andel av valutainntektene er sikret, og er dette nivået tilstrekkelig i dagens situasjon? For noen kan det være aktuelt å inngå terminkontrakter eller opprette valutakonto for å dempe risikoen. Dette bør vurderes i tett samarbeid med daglig leder og selskapets bankforbindelse.

I tillegg bør styret gå gjennom virksomhetens prisstrategi og marginer. En svekket krone påvirker kalkylene, og det kan bli nødvendig å justere prisene. Her må man også følge med på hva konkurrentene gjør. Et for tett prispress i feil retning kan spise opp hele valutagevinsten, eller forsterke en valutakostnad.

Til sist er det viktig å sikre åpenhet og god kommunikasjon. Styret bør be om at valutapåvirkningen fremgår tydelig i rapporteringen, både til eiere, ansatte og eventuelle samarbeidspartnere. Når valutakursen svinger, må ledelsen kunne forklare hva det betyr, ikke bare for dagens resultat, men også for veivalgene fremover.

Betraktninger for styret på lang sikt
På lengre sikt bør styret løfte blikket enda høyere og tenke strategisk rundt hvordan selskapet kan stå stødig i et stadig mer uforutsigbart valutalandskap. Ett mulig grep er å vurdere diversifisering av markedene. Kanskje er det på tide å styrke posisjonen i markeder der valutaen allerede samsvarer med kostnadsstrukturen, for eksempel når det gjelder euro eller dollar? Ved å balansere valutaeksponeringen, det vil si sikre at inntekter og kostnader i større grad skjer i samme valuta, reduserer man den sårbarheten som valutakurser ellers kan påføre forretningsmodellen.

Et annet viktig strategisk grep er å bygge finansiell motstandskraft. Rentekutt er sjelden isolerte hendelser; de følges gjerne av økte svingninger i råvarepriser, endret kjøpekraft hos kundene og justert investeringsvilje i markedet. Derfor bør styret være bevisst på å styrke selskapets likviditetsreserver og sørge for fleksibilitet i finansieringsavtaler. Det handler om å tåle turbulens, og gripe muligheter når andre bremser.

Mange små og mellomstore bedrifter har i dag begrenset kompetanse på valutahåndtering. Det er et paradoks, gitt hvor raskt valutabevegelser kan slå inn i resultatregnskapet. Her bør styret gå foran og ta initiativ til å investere i kompetanse. God finansiell forståelse er ikke lenger bare en oppgave for økonomisjefen, det er en strategisk nødvendighet.

Til slutt: husk at Norges pengepolitikk ikke utspiller seg i et vakuum. Når sentralbanker i Europa eller USA velger en annen kurs enn vår egen, får det konsekvenser. Styret bør derfor følge nøye med på globale makrotrender og tenke gjennom hvordan slike utviklinger kan påvirke alt fra kundebehov til konkurransesituasjon. En svak krone kan være både en gave og en utfordring, men i begge tilfeller krever det et styre som er våkent, informert og handlingsdyktig.

E. Vidar Top
Leder, CORPRT



​
Dagens Industris gjennomgang av børsnoteringer siden 2014 viser at seks av ti selskaper med private equity-historikk har utviklet seg svakere enn børsen som helhet. Blant de undersøkte selskapene skiller Altor seg ut, med alle deres fire børsnoterte selskaper, inkludert Revolution Race og Ctek, som har levert svakere avkastning enn børsens totalindeks.

Denne utviklingen reiser spørsmål for eiere og styremedlemmer i selskaper med private equity-eierskap. Eiere bør vurdere om private equity-partnerens strategi er bærekraftig på lang sikt. Det er viktig å sikre at selskapets utvikling ikke kun fokuserer på kortsiktige gevinster, men også på langsiktig vekst og stabilitet. I tillegg er transparens og rapportering avgjørende. Etterspør åpenhet i rapporteringen fra private equity-partnere. Forstå hvordan verdiskapingen skjer, og hvilke tiltak som iverksettes for å sikre selskapets fremtidige suksess.

Styremedlemmer bør gjøre en uavhengig vurdering. Sørg for at styret har tilstrekkelig uavhengighet til å vurdere selskapets strategi og resultater kritisk. Dette inkluderer å stille spørsmål ved beslutninger som kan være drevet av kortsiktige insentiver. Fokuser på å utvikle og implementere strategier som sikrer selskapets langsiktige bærekraft, ikke bare forberedelser for en rask exit. Identifiser også risiko knyttet til private equity-eierskap, inkludert potensielle konflikter mellom kortsiktige mål og selskapets langsiktige interesser.

Eiere i symbiosen med styret skulle navigere slik at man sikrer selskapets langsiktige suksess, uansett mål. Fremfor alt bør styremedlemmer som ser at kortsiktige gevinster settes foran selskapets fremtid, gripe inn og si tydelig ifra.

E. Vidar Top
Leder, CORPRT




Statistisk sentralbyrå melder at gjeldsveksten i Norge igjen har passert fire prosent. Tolv-måneders-veksten i samlet gjeld økte fra 3,8 til 4,1 prosent i april, den høyeste siden september i fjor. SMB-virksomheter bør forholde seg strategisk i forhold til denne utviklingen.

Husholdningenes gjeld vokser jevnt og trutt, og utgjør nå omtrent 60 prosent av all gjeld i økonomien. Når stadig flere privatpersoner belåner seg tyngre, er det ikke bare et uttrykk for kjøpekraft, men også press. Renteutgiftene har bitt seg fast på et nivå som for mange begynner å utfordre det daglige forbruket. For SMB-er som selger varer og tjenester til privatmarkedet, er dette en tid hvor man må regne med mer prissensitiv atferd, flere ubesluttsomme kunder, og potensielt en svakere etterspørselskurve, selv om aktiviteten i samfunnet holder seg oppe på overflaten.

Samtidig øker kommunenes gjeld med hele 7,4 prosent, langt over resten av økonomien. Det er grunn til å spørre hvor bærekraftig denne utviklingen er. Kommunesektoren er allerede presset av demografi, økte kostnader og økte renter, og mange SMB-er har lært på den harde måten at uforutsigbar offentlig etterspørsel ikke alltid er et sikkert marked. Risikoen ligger i at offentlige prosjekter bremser opp like raskt som de ble startet.

Men kanskje det mest alvorlige signalet i SSBs tall er økningen i gjeld blant norske bedrifter. Gjeldsveksten har steget fra 2,2 til 2,7 prosent på én måned. Det kan tolkes som at flere SMB-er nå må låne for å dekke driftskostnader de før klarte med egenkapital. Risikoen for likviditetsskvis øker i møte med små marginer, svingende etterspørsel og lengre betalingstider. For mange SMB-er kan dette være starten på en avhengighet av kreditt som tærer på fremtidig handlekraft.

Det er her styrene spiller en kritisk rolle. I usikre tider bør styret stille tøffe spørsmål: Er gjeldsopptaket strategisk eller defensivt? Har vi testet robustheten vår i ulike scenarioer? Hva gjør vi om renten ikke går ned, eller om den stiger igjen? Mange styrer har i praksis blitt passive tilskuere til finansielle valg de ikke fullt ut forstår eller følger opp. I en økonomi der samlet gjeld igjen akselererer, er det ikke de modigste, men de mest våkne og ansvarlige styrene som vil sikre virksomhetenes fremtid.

Spørsmålet SMB-styrene bør stille nå er kanskje ikke "hvordan kan vi vokse raskere?" men minst også dette: "Hvordan kan vi vokse uten å bli avhengige av gjeld?" Svaret på det spørsmålet vil i økende grad skille klinten fra hveten i årene som kommer.

Vidar Top
Leder, CORPRT





​Formuesskatten i Norge innebærer at personlige eiere betaler skatt på nettoformue, inkludert verdier knyttet til aksjer, eiendom og annen kapital, uavhengig av om disse verdiene er realisert (Regjeringen, 2022). Dette skiller seg fra praksisen i mange andre land, der formue i virksomheten ikke beskattes på eiernivå med mindre det tas ut utbytte eller gevinster realiseres.

Denne skatteformen kan innebære at eiere må hente ut likviditet fra virksomhetene sine for å betale skatt, selv i tilfeller der overskudd ikke er tilgjengelig eller er reinvestert i virksomheten. For eiere av små og mellomstore familiebedrifter, hvor størstedelen av verdiene ofte er bundet i virksomheten, kan dette skape utfordringer knyttet til likviditet og investeringskapasitet.

Det er dokumentert at norske formuende personer har valgt å flytte sin skattemessige bostedsadresse til lavskatteland, som for eksempel Sveits (Statistisk sentralbyrå, u.å.). Ifølge tall fra Skatteetaten og rapportering i nasjonale medier, har denne trenden økt de siste årene. Blant dem som flytter, finnes både gründere, næringslivsledere og eiere av større virksomheter.

Dette skaper debatt. I et innlegg publisert i Telemarksavisa i går (Stranheim, 2025) poengteres følgende: "Det er mulig at Arbeiderpartiet ser på formuesskatten som et fordelingspolitisk symbol. Men økonomien bryr seg ikke om symboler. Den reagerer på insentiver, rammevilkår og kapitaltilgang." Utsagnet illustrerer et synspunkt som fremhever betydningen av økonomisk forutsigbare rammevilkår i næringslivet. Hva kan dette bety i praksis dersom du sitter i et styre?

​Hva bør styret gjøre?
Kapitalmarkedet er i følge Finansavisen (2025, 1. april) inne i en periode med kraftig innstramming, særlig for oppstartsselskaper. Når investeringslysten svekkes, og norske eiere presses ut til fordel for utenlandske aktører med bedre rammebetingelser, svekkes både vår nasjonale kontroll og evne til langsiktig verdiskaping. Dette er ikke bare en utfordring for næringslivet, men også en utfordring for velferdssamfunnet.

Formuesskatten og skjerpede skatteregler kan gjøre det ekstra krevende å lede og utvikle norskeide virksomheter. Styreledere og styremedlemmer bør ta aktivt eierskap til den strategiske håndteringen av skattetrykket – innenfor lovens rammer og i tråd med virksomhetens formål. Bud nummer én blir å vurdere kapitalstrukturen. Sikre at virksomheten har en bærekraftig balanse mellom egenkapital og likviditet. Dersom eierne er avhengige av utbytte for å betale formuesskatt, må styret avklare hvordan dette påvirker investeringskapasitet og fremtidig konkurranseevne. Det er også viktig å ha en eksplisitt eierskapsstrategi. Styret bør be om – eller utarbeide – en tydelig eierskapsstrategi som tar hensyn til langsiktig eierskap, generasjonsskifte og eventuell rekapitalisering. Dette inkluderer vurderinger om dagens eierform fortsatt er den mest hensiktsmessige.

Økte skatteutgifter kan tvinge frem justeringer i vekststrategien. Revurder derfor investeringsplaner og risikobilde. Styret må ta høyde for at investeringsrommet kan bli strammere og at avkastningskravet fra eierne øker. Samtidig må man unngå å kutte i langsiktige initiativ som sikrer virksomhetens fremtid. Vær også tydelig utad om rammebetingelsene man jobber under. I møte med myndigheter, bransjeorganisasjoner og lokalsamfunn bør styret være en tydelig stemme for hva som faktisk skjer i bedriftene som følge av dagens skattepolitikk. Det handler ikke om politisk posisjonering – men om å gi beslutningstakere et realistisk bilde av konsekvensene.

Sist, men ikke minst bør styret være tydelige i dialogen med eierne. God styring forutsetter samtaler i full tillit mellom styret og eierne. Diskuter åpent hvordan skattepresset påvirker eiers evne, og ikke minst vilje, til å videreutvikle virksomheten. Styret har et ansvar for å forstå og representere eiernes perspektiv, samtidig som man ivaretar samfunnsansvaret.

Kilder:

Finansavisen. (2025, 1. april). Shifter: Full kollaps i kapitalmarkedet.
https://www.finansavisen.no/finans/2025/04/01/8254317/shifter-full-kollaps-i-kapitalmarkedet

Regjeringen. (2022). NOU 2022:20. Et helhetlig skattesystem (Norges offentlige utredninger). 
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-20/id2951826/

Statistisk sentralbyrå. (u.å.). 09201: Inn- og utvandringer, etter inn- og utvandringsland, statsborgerskap og kjønn (2000–2024) [Statistikkbanktabell]. Hentet 13. mai 2025, fra https://www.ssb.no/statbank/table/09201

Stranheim, B., Hole, G.A., (2025, 13. mai). Enda mer tullball enn realitet om formuesskatt. Telemarksavisa.